I begynnelsen av yngre steinalder, for 6000 år siden, ble fem store elgfigurer risset inn på bergflaten. Fire av elgene står og ser i samme retning mens den femte snur seg og ser motsatt vei. Hvorfor vet vi ikke.

Vi vet ikke hva steinaldermenneskene tenkte og hvorfor de risset dyremotiver inn i berget for så mange tusen år siden. Men vi forstår at ristningene hadde betydning for dem.

Helleristningene blir ofte tillagt magiske krefter som bandt dyrets ånd, lokket det til jegeren eller til de gode fangstplassene. Dyrefigurene blir også tolket som totemer eller symboler ulike stammer identifiserte seg med. Ristningene kan også beskrive forholdet mellom mennesker i en gruppe. Helleristningene skaper undring. Gjennom helleristningene skimter vi tanker, samfunnsstrukturer, ritualer og tro hos menneskene for 6000 år siden. 

Elg og andre hjortedyr er det vanligste motivet på alle ristninger fra steinalderen i Midt-Norge. De finnes på bergflater fra Norge i vest til lengst øst i Sibir. Like motiver og lik måte å uttrykke seg på tyder på at menneskene stod i kontakt med hverandre over dette veldige området i steinalderen.

Åpningstider
Alle dager, døgnet rundt