Litteraturens, kjærlighetens og folkets kirke
En kirke reist to ganger – og gjenskapt av en sønn med ord og kjærlighet.
På Rein, der Trondheimsfjorden møter det åpne jordbrukslandskapet, står Rein Kirke – en vakker tømmerkirke med en historie dypere enn byggverket selv. Dette er kirken forfatteren Johan Bojer bygget opp igjen – en gave tilbake til bygda som formet ham.
En kirkebygger med penn: I 1887 ble Johan Bojer konfirmert i den gamle tømmerkirken på Rein. Kirken, reist i 1649 som erstatning for en eldre stavkirke fra middelalderen, ble revet året etter – i 1888 – da den ble ansett som falleferdig. Deler av tømmeret, søylene og utsmykningene ble solgt på auksjon og gjenbrukt i fjøs og uthus i bygda. Altertavla fra 1692 og kirkeklokkene ble flyttet til Føll kirke.
Men savnet etter kirken forsvant aldri – verken for bygdefolket eller for Bojer selv. I 1932, som en suksessrik forfatter kjent for blant annet «Den siste viking» og «Vår egen stamme», tok han initiativet til å reise kirken på nytt – som en tro kopi av den gamle tømmerkirken. Han ønsket å hedre sin mor Randi og det fellesskapet han vokste opp i.
Et åndelig og kulturelt landemerke: Dagens Rein Kirke er mer enn et gudshus – det er et monument over tilhørighet og kjærlighet. Med tømmerveggene, takvinklene og interiøret som speiler historien, står kirken som en bro mellom fortid og nåtid. Det er fortsatt et sted for dåp, bryllup og gudstjeneste – men også et sted der Bojers ånd og bygdas hjerte banker videre.
Rein Kirke er ikke bare et bygg – det er et løfte holdt, et hjem gjenskapt, og et stillfarent ekko av bønn, kjærlighet og litterær storhet.