Et levende kulturlandskap gjennom 9000 år
Fra steinalderens boliger til jernalderens graver, fra laksevorp og isdam til gamle dagers dampskipshavn – Refsnes er en kulturperle ved Stjørnfjorden som forteller Norges historie med landskapet som lerret.
Langs en 1,3 kilometer lang kultursti i Selnes, Indre Fosen, kan du gå bokstavelig talt gjennom tusenvis av år med bosetting, arbeid, tro og liv. Dette området er en kulturhistorisk skatt, et knutepunkt for både forskning og undring. Fra de eldste boplassene fra 9000 år siden, til sjeldne firkantrøyser, gravhauger, isproduksjon og handelsliv – alt ligger til rette for en dyp historisk opplevelse.
Steinalderens bosettinger: De eldste sporene på Refsnes stammer fra mennesker som levde i eldre steinalder, for over 9000 år siden, da havet sto høyt over dagens nivå. På lavere platå finnes synlige hustufter etter runde hus brukt i yngre steinalder – solide konstruksjoner som trolig var dekket av torv. Flint, kvartsitt og brent stein vitner om redskapstilvirking og ildsteder. Her lå et ideelt fiske- og fangststed tett på sjøen – perfekt for jegere og sjøfolk i tidlige tider.
Gravfeltene – røysene som vokter fjorden: Refsnes huser hele to gravfelt fra jernalderen. Det største består av 40 røysgraver fra perioden 200–600 e.Kr. Disse ble plassert strategisk for å være synlige fra både land og sjø – en hyllest til forfedrene og deres åndelige nærvær. Et annet felt har en sjelden firkantrøys – et tydelig tegn på kulturkontakt med fjerne steder, kanskje Danmark. Det unike gravmønsteret tyder på at den gravlagte hadde en spesiell status i samfunnet.
Retterstedet – Sagnet om de tre henrettede: På Refsnes finner vi også et gammelt rettersted. Et sagn forteller om et brutalt trippeldrap og henrettelse på 1600-tallet, der hodene til de dømte ble satt på stake på de nærliggende holmene. Sagnet er knyttet til kjente personer, ekte hendelser og brutale metoder som steile og hjul. Refsnes – som kanskje fikk sitt navn fra «refs» (straff) – bærer på mørke minner og levende folklore.
Refsneshagen – livets lunk og landsens handel: En gang var Refsneshagen et levende småbruk og handelssted. Med landhandel, bakeri, poståpneri og dampskipskai, var stedet bygdas naturlige samlingspunkt. Hovedhuset fra 1882 og de nærliggende bygningene forteller om dagliglivets slit og sosialt samvær. Herfra gikk rutebåtene til Trondheim helt fram til 1956.
Laksevorpet og isdammen – fangst og foredling: Refsnes var også et aktivt fiskebruk. Laksevorpet på neset var en tradisjonell notfiskemetode med røtter tilbake til 1400-tallet. Her ble det speidet etter laks fra et hvitkalket berg, og fangsten ble iset ned i blokker fra isdammen som ble bygget tidlig på 1900-tallet. Isen ble lagret i ishuset og brukt til å holde laksen fersk frem til den ble sendt med båt til Trondheim – og videre ut i verden.
Bautaen – frihetskamp og fellesskap: I 1914 ble en mektig bauta reist på Refsnes, til minne om 30 menn fra Stjørna som deltok i Napoleonskrigene. Steinen, som veier 2,6 tonn, ble trukket opp av alle bygdas hester og står fortsatt som et nasjonalt symbol for kamp og samhold. Bautaen var i mange år målet for 17. mai-toget.
Tilgjengelighet: Refsnes er skiltet fra fylkesvei 718 og har to gode parkeringsplasser. Informasjonsskilt og digitale fortellinger via Kulmin gir deg ekstra dybde langs hele stien.
Refsnes er mer enn et turmål. Det er et sted du kjenner i beina, i brystet og i historien du bærer med deg videre.