De gamle steinrøysene på Slakken er graver. Minnesmerker over kjente og kjære, gravlagt en gang i eldre jernalder for over 1500 år siden.
Røysene ligger oppe på høydedrag og bergrygger med stup ned mot fjorden, vendt mot sjøen, godt synlige over store områder. Som seilingsmerker å navigere etter for sjøfarende. Et signal om at «her bor det folk inne på land».
Sjøen var viktigste ferdselsåre. Det var sjøen røysene skulle sees fra. Å bygge røyser over de døde på markerte steder i terrenget med fri og vid utsikt over sjøen fortsatte til kristningen av Norge.
I det norrøne, hedenske samfunnet stod forfedredyrkingen sterkt. De døde levde videre i en slags skyggetilværelse i gravrøysene. Kanskje ble det nødvendig med haugbrott, å ta seg inn i røysa, for å bli kvitt plagsomme gjengangere eller hente ut gjenstander med magisk kraft.
I noen av kystrøysene på Slakken er det spor etter gravinger i form av utkastet stein. Dette kan være samtidige haugbrott. Men det kan også ha skjedd ganske nylig. I de siste krigsmånedene i 1945 bygde en tysk desertør et provisorisk skjul av stein fra den nærmeste gravrøysa.
Kystrøysene er skiltet. Skiltet forteller deler av historien, men du kan også utforske mer av historien med mobiltelefon eller nettbrett. Trykk på knappen nedenfor så kommer du inn på www.kulmin.no og får umiddelbar tilgang til fortellingen om den tyske desertøren på Slakken.
Parkering og god merking med pilskilt til kystrøysene på Slakken, bratt og litt ulendt, men tilrettelagt sti, ikke egnet for rullestolbrukere.
