Vikingtidens voktere ved fjorden
Et arkeologisk skattkammer der historie, mytologi og maktkamp møtes.
Amborneset, beliggende ved Hindrum Fjordsenter, er en av de mest betydningsfulle arkeologiske perlene i Indre Fosen. Her finnes 13 bevarte gravhauger fra vikingtiden, restene etter en mulig bygdeborg, og spor etter dramatiske hendelser som Slaget på Strindfjorden i 1199. Området er registrert og grundig dokumentert av NTNU Vitenskapsmuseet, og fortsatt pågår tolkning og bevaring av disse kulturminnene.
Vikingtidens gravskikker og kosmologi: Gravene varierer i form – fra runde og langstrakte, til den spektakulære stjerneformede trekantgraven, en sjelden gravtype i Norge. Denne gravformen kan ha symbolsk kobling til verdenstreet Yggdrasil, og antyder tilknytning til norrøn sjamanisme. Gravene ble brukt både til kremasjon og helkroppsbegravelse, og inneholdt ofte våpen og gjenstander – som symbol på status og troen på livet etter døden.
Sverdfunnet fra 1928: Et fragmentert vikingsverd ble i 1928 hentet opp fra en av haugene etter ulovlig graving. Sverdet er et praktfullt eksempel på J. Petersens type E, med rikt dekorerte kobberinnfattede hjalter og perlebeslått knapp. Dateringen er ca. 800–850 e.Kr., og funnet er blant Trøndelags mest betydelige.
Borgen på Borgåsen: På høyeste punkt i området finnes en steinansamling som minner om murrester – kjent lokalt som «Borgen». Det antas at dette kan ha vært en bygdeborg eller en forsvarspost. Nedenfor finnes flere røyser, som kan være gravhauger eller forposter.
Slaget på Strindfjorden (1199): Amborneset nevnes i Sverresoga som arena for det avgjørende sjøslaget mellom kong Sverre Sigurdsson og biskop Nikolaus Arnessons baglerhær. Fem skip sank og flere ble kapret. Historikere mener slaget var et vendepunkt i den lange borgerkrigstiden. Hvem vet hvilke hemmeligheter som fortsatt skjuler seg på havbunnen?
Kokegroper og samlingsplasser: I 2009 ble det avdekket store kokegroper og ildsteder brukt til matlaging i jernalderen. Noen av dem var over to meter i diameter – trolig brukt ved større samlinger og seremonier. Funnet av svartjordlag og ildsteder antyder at dette også var et levende bosetningsområde.
Et landskap rikt på liv og lag: Fra 1800-tallet vet vi at det fantes over 80 gravhauger i området. Mange har gått tapt, men Amborneset står fortsatt som et mektig vitnesbyrd om Norges førkristne fortid. Fotgrøfter og plyndringsgroper viser både respekt og forfall – en påminnelse om historiens skjønnhet og sårbarhet.
Amborneset er mer enn et gravfelt – det er et rom for undring, en sti gjennom tusen år, og et møte med vikingenes ånd og arv.