Leksvik Historie og Museumslag forvalter to spennende eiendommer. Grande Landhandel i Leksvik som gir et autentisk innblikk i gamle landhandels-tradisjoner, og Ner-Killingberg som er en tradisjonell trøndergård med unikt interiør.
Amborneset og Borgåsen, med mulige rester av en gammel bygdeborg, er et veldig interessant arkeologisk område i Indre Fosen kommune. På åsens høyeste punkt ligger en stor ansamling av stein som kan minne om restene av en sammenrast mur.
På bergflaten kan du se fem store elgfigurer som er risset inn i bergflaten. Elg og andre hjortedyr er det vanligste motivet på alle ristninger fra steinalderen i Midt-Norge. Like motiver og lik måte å uttrykke seg på tyder på at menneskene stod i kontakt med hverandre over dette veldige området i steinalderen.
Skilting fra hovedvei og parkering ved Stykket helleristningsfelt, tilrettelagt for rullestolbrukere
På sin ferd gjennom Norge i 1774 registrerte Gerhard Schøning 78 gravhauger på Stadsbygda. Siden den tid er de fleste gravhaugene blitt borte gjennom pløying. I dag ser vi kun 2 av de tidligere mange når vi skuer ut over landskapet på gården. Den største er 25 meter i diameter og 5 meter høy.
Rødberg tåkeklokke ble bygget i sveitserstil i 1919 og er en av fem fredede tåkeklokker i Norge. Tåkeklokken ligger der tidligere Rødberg fyrstasjon lå. Fyret ble nedlagt i 1902.
Tåkeklokka på Rødberg ble nedlagt i 1986, men klokken er fremdeles intakt.
Rødberg tåkeklokke er skiltet. Skiltet forteller deler av historien, men du kan også utforske mer av historien med mobiltelefon eller nettbrett. Ved å skanne QR-koden eller gå inn på www.kulmin.no får du umiddelbar tilgang til fortellingen om den viktige tåkeklokka på Rødbergsneset».
Rødberg tåkeklokke har parkering og er tilgjengelig for rullestolbrukere.
De gamle steinrøysene på Slakken er graver. Minnesmerker over kjente og kjære, gravlagt en gang i eldre jernalder for over 1500 år siden. Røysene ligger oppe på høydedrag og bergrygger med stup ned mot fjorden, vendt mot sjøen, godt synlige over store områder. Som seilingsmerker å navigere etter for sjøfarende.
Våren 1978 ble Rissa rammet av det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallet. I løpet av kort tid raste deler av en hel grend ut i innsjøen Botnen. Gård etter gård, boliger og grendehus forsvant i de tyntflytende leirmassene. Da raset var over hadde 32 mennesker mistet alt de eide i skredet. En person mistet livet.
Rissaraset er skiltet og har parkering.
På dette dominerende høydedraget i det flate Rissalandskapet lå en gang høvdingsetet og senere kongsgården Rein. Rein er knyttet til kjente kongsnavn i historien om Norge, som kong Olav Kyrre, kong Inge Bårdsson og hertug Skule Bårdsson. Da hertug Skule ble alvorlig syk i 1226, lovet han å bygge ei steinkirke og et kloster på kongsgården Rein hvis han ble frisk. Han holdt løftet sitt. Et kloster for fornemme kvinner ble bygget ved den gamle gården, med utsikt over fjorden og landskapet. Dyktige håndverkere fra arbeidet på Nidarosdomen ble hentet for å reise bygget. Siden 1700-tallet har Reins kloster vært i familien Hornemans eie. Turstien på Reins kloster snor seg gjennom historien fra klosterruinene og klosterhagen til dagens bebyggelse og bruk av området.
Den eldste kjente kirken på Rein var en stavkirke som ble revet rundt 1650. Nåværende kirke ble bygget i 1932 og er en tro kopi av den gamle tømmerkirka. Kirken ble finansiert gjennom en gave fra forfatteren Johan Bojer.
Skiltet adkomst fra fylkesvei 717, parkering.
Strømmen var et av de gamle ferdselsknutepunktene i Rissa og knyttet innsjøen Botn sammen med fjorden. Her vokste det første sentrum i Rissa naturlig fram på slutten av 1880-tallet, og fram til andre verdenskrig var Strømmen et livlig og pulserende sentrum. Her lå butikken, bakeriet, poståpneriet, telegrafen og banken. Og her bodde lensmannen, distriktslegen og dyrlegen. Her var herredsstyresal og forsamlingssal. Funn av krittpipestilker bekrefter at allerede på 1600-1700-tallet lå et skjenkested på Strømmen. Bakken bak det gamle skjenkestedet heter fremdeles Krobakken.
Hysnes fort ble etablert i 1897 og anlagt som en del av Agdenes befestninger. Under 2. verdenskrig tok tyskerne over fortet og forsterket det. I dag ser du tydelige spor etter den militære aktiviteten. I 1998 ble Hysnes lagt ned som militært fort. Senere ble det her etablert Helsefort og med restaurant med lokalmat «Guri Kunna»
Kulturstien er 1,3 km lang og tar deg gjennom 9000 års historie, fra steinalderen til dagens bosetting og bruk av området. På Refsnes ligger steinalderboplasser og steinaldertufter, 40 små og store røyser danner gravfeltet fra eldre jernalder, et rettersted fra 1700-tallet, en bauta reist for modige menn fra Stjørna som deltok i Napoleonskrigene 1801-1814, laksevorpe og isdam.
Refsnes er skiltet fra fylkesvei 718, og har gode parkeringsplasser.
I 1914 ble hermetikkfabrikken Råkvåg Canning etablert og sild ble eksportert sørover til Europa hvor blant annet Tyskland var en stor mottaker. Hermetikkfabrikken ble en viktig kvinnearbeidsplass.
Like ved bryggene i Råkvåg ligger Stilleberget, oppkalt etter husmannen Stille Johansen som bodde her rundt år 1700.
En gravplass med 10 gravrøyser fra jernalderen, ca. 500 f.Kr.-1030 e.Kr. Typiske kystrøyser bygget av rullesteiner. Anlagt på Baksteinneset, høydedraget med utsikt over fjorden. God utsikt over møtestedet for munningene til Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden.
