På sin ferd gjennom Norge i 1774 registrerte Gerhard Schøning 78 gravhauger på Stadsbygda. De lå på rekke og rad, som perler på en snor, langs fjorden.

På gården Rein kunne han se 8 store hauger, både lange og runde, noen av dem «Kiæmpe-Haue» samt en stor bautastein. Siden den tid er de fleste gravhaugene blitt borte gjennom pløying.

I dag ser vi kun 2 av de tidligere mange når vi skuer ut over landskapet på gården. Den største er 25 meter i diameter og 5 meter høy. Bautasteinen ble satt opp igjen i 1989.

Gravhauger er hedenske gravmarkeringer. Rund, firkantet, stjerneformet og lang, røys, jordhaug eller grop i bakken, monumental, liten eller ingenting; gravene i det første årtusen av vår tidsregning, fram til kristen tid, er en vrimmel av variasjon. Hva forteller variasjonen? Og hva med gravenes plassering i landskapet? Få ting er så vanskelig å forklare og forstå som gravskikk og gravene i seg selv.

Åpningstider
Alle dager, døgnet rundt.